Dikteren og visekustneren Alf Prøysen

Han ble født 23.07.1914 og døde 23.11.1970. Han er en av norgeshistoriens største kultur-personligheter. Mer enn 50 år etter hans død berører Prøysens sanger og forfatterskap oss.

Til suksessen bidro samarbeidet med ypperlige komponister, spesielt Finn Ludt (1918—1992) og Bjarne Amdahl (1903—1968), og dessuten Prøysens mangslungne virke i NRK. Der var han overalt, i programmer som Store Studio, Søndagsposten, Lørdagsbarnetimen og Barnetimen for de minste, i sistnevnte med den berømte åpningsvignetten Å, du gode sparegrisen min.

Prøysen skrev også fremragende prosa for voksne, også dette på sin egen hedmarksdialekt og alltid sett fra bygdeproletariatets perspektiv. Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger fra 1945 var hans litterære debut, og flere av disse novellene ble forstudier til den populære romanen Trost i taklampa fra 1950. Til Prøysens viktigste verker hører dessuten de 753 «stubbene» han skrev i Arbeiderbladets lørdagsutgaver fra 1954 og frem til sin død. Disse små fortellingene er alt fra en halv til halvannen bokside lange og jevnt over enda mer subtile enn de lengre tekstene. Stubbene begynner brått og slutter før man får summet seg, og har ofte de snedigste lakuner og perspektivskifter underveis.

På 1930-tallet livnærte Prøysen seg som griskokk (person med ansvar for å fòre griser) og fjøsrøkter. Han skrev også dikt og sanger som etter hvert ble trykket i publikasjoner som Arbeidermagasinet, og han arbeidet med lokale revyer. Den beskjedent utstyrte novellesamlingen Dørstokken heme ble straks lagt merke til i avisen Friheten, der Aksel Sandemose (1899—1965) skrev at han i boken kunne se «alt det en fant i de første og tydelige dikteriske begynnelser hos en Ibsen eller Hamsun».

Foto: Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum.

Det er typisk for Prøysens fortellinger at de starter lyst og lettsindig, men deretter får en dyster kjerne som viser det landlige klassesamfunnets psykologiske tak på sine svakeste medlemmer. I novellen Kromma på Dal blir vi vitne til et opprør som varer lenge nok til at det kan inspirere iallfall én annen person, og denne personen er Gunvor Smikkstugun, som blir den sentrale skikkelsen i Trost i taklampa. Hun har flyktet til byen og foretrekker anonymt fabrikkarbeid fremfor slavekontrakt på gårdene i Hedmark. Hun har ingen illusjoner og ingen ressurser utover en ukuelig personlighet som gjennomskuer alt hykleri og all den idylliseringen av jordbrukslivet som lærer Brekkestøl, redaktør Gregersen og fremfor alt den romantiske dikter Lundjordet står for.

Boken slutter med Gunvors inspirerte utskjelling av Lundjordets feite fraser, men hun unnes ingen annen triumf enn akkurat dette. Samtidig er Prøysens realisme for stor til at Gunvors eget samfunnssjikt slipper mye billigere enn storfolkene i bygda. Det er like deler humor og seig virkelighet i Gunvors latterliggjøring av skolebøkenes fremstilling av de fattige:

«[Gunvor] skjønte snart at det var to forskjellige ting å lesa om sultne onger i leseboka og å vara sulten sjæl. Dessa onga som det sto om i boka, var snille og delte det vesle dom hadde, og så fekk dom belønning tel slutt, men var det lite mat i Smikkstugun, bælja alle onga om kapp hvis det var en som hadde fått tjukkere skive hell de andre. Og mor doms sto itte og gret bortved omnen fordi a itte hadde noe mere å gi dom, hu kom som et uvær og får over dom med fatakluten bortmed ørom.» (33-34)

Prøysens viser er klassikere enten de handler om barn (Lillebrors vise, Lille Måltrost) eller voksne, og enten de skildrer fest og liv eller død og sorg. Blant de mest komplekse senere mesterverkene er Slipsteinvælsen, Æille har et syskenbån på Gjøvik, Visa om logna og Så seile vi på Mjøsa. I den lystige Æille så nær som a Ingebjørg kan vi ane hele hans unike kombinasjon av presist sette scener, folkelig overskudd, skjev humor og distansert livsvisdom.

Visa Æille har et syskjenbån på Gjøvik var den aller siste Alf Prøysen skrev. Det var i 1969. Sangen ble publisert på plate først etter hans død i 1971 som del av albumet Du skal få en dag i Mårå. Selve skrivingen og produksjonen av sangen Æille har et syskjenbån på Gjøvik har sin egen historie, både når det gjelder lyrikken og musikken. Hele historien kan du lytte til i denne lydfilen:

https://www.nrk.no/video/dagens-proysen-aeille-har-et-syskenbaan-paa-gjovik_216927