Skulpturen

Hvorfor vil vi reise skulpturen

Heder til Alf Prøysen

Skulpturprosjektets målsetting er å hedre Alf Prøysen, det forrige århundrets fremste visekunstner i Norge. Skulpturen skal plasseres på Jernbanetorget i Gjøvik.

Dette gjøres i takknemlighet over budskapet han formidler gjennom sangen «Æille har et syskjenbån på Gjøvik»..

Sangteksten peker til Gjøvik

Uttrykket «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» er velkjent og blir mye brukt. De fleste tolker ordlyden i sangstrofen slik at verden er liten og at man alltid har noen felles kjente på et sted. Gode eksempler på dette er:

Kong Harald holdt en tale under en gallamiddag i anledning et statsbesøk i Belgia i 2003 der han sa: «I Norge har vi en sang hvor det heter at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Mine fettere og kusiner er nok noe mer spredt».

Knut Frydenlund vrir litt på det i «Lille land – hva nå?» (1982): «I tillegg kommer de mange personlige bånd mellom Norge og De Forente Stater. Om ikke alle har et søskenbarn på Gjøvik, så har de i hvert fall slektninger i Minnesota».

Alf Prøysens hensikt med denne etter hvert så kjente og kjære sangen var trolig en helt annen enn å si at verden er liten og at man har felles kjente overalt. Prøysens vise handler om at uansett hvor bra du gjør det, så kan likevel noen fortelle deg om en de kjenner (et søskenbarn på Gjøvik) som har gjort det før deg og mye bedre. Egentlig er dette Prøysens variant av Janteloven som Aksel Sandemose formulerte i 1933, i «En flyktning krysser sitt spor».

Dette viser at sang-tittelen med årene trolig har fått en helt annen fortolkning enn det forfatteren ønsket å formidle. Men selv om teksten har tapt sitt opprinnelige innhold gjennom hyppig bruk i flere tiår, og dermed nesten er blitt klisjepreget, er det meget dagsaktuelt og svært interessant å fokusere på nettopp denne visa som peker mot Gjøvik. At Gjøvik er knyttet inn i sangteksten, ser vi som en vennskapelig gest fra Alf Prøysen. Denne visa var også den aller siste i hans omfattende forfatterskap.

Budskapet i sangen

Alf Prøysen vokste opp i Innlandet der forskjellene mellom fattig og rik, storbonde og husmenn var viktige sider av tilværelsen, og dermed også viktige momenter av bakteppet for hans diktning. Det var krevende for småkårsfolk å operere på tvers av etablerte klasseskiller også i Mjøs-regionen. Innlandet har vært et geografisk område med lite sosial mobilitet, hvor odel og arv ofte var avgjørende for hvor du havnet på samfunnets rangstige.

Foto: Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum.

Det er en mørk undertone som uttrykkes i sangen. Jeg-personen kommer fra en del av slekta som ikke har lyktes på samme måte som det suverene syskjenbånet på Gjøvik. For den som hadde lite og følte på urettferdighet, kunne drømmen om å lykkes bli sterk. I sangen minner Prøysen oss om at vi ikke skal være misunnelige og selvgode. I vår tid der ego og selvopptatthet synes å bli mer og mer framtredende, er hans budskap minst like aktuelt nå som da Prøysen skrev sangen for over femti år siden.

Nei til Janteloven

Sangen har både humor og ironi, ispedd flere lag av psykologi og samfunnskritikk. Den setter også mange dagligdagse situasjoner på spissen med klare overdrivelser. Jeg-personen opplever at han alltid er underlegen i forhold til syskjenbånet på Gjøvik. På denne måten beskrives hele livsløpet fra vugge til grav. Det hele topper seg til sist ved at syskjenbånet bare sender krans og telegram når jeg-personen bisettes. Alf Prøysen viste mye omtanke og omsorg for småkårsfolk og de som sleit i livet. I sangen «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» skildrer han klare forskjeller mellom slektninger og omtaler disse ulikhetene på en hoverende måte. Det er nærliggende å tolke denne sangen som hans varsel til oss om å ta avstand fra Janteloven og de holdningene som ligger til grunn for denne.

Ringvirkninger av skulpturen
Samhold, tilhørighet og identitet

Begrepet «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» illustrerer på en flott måte de båndene som er knyttet på tvers over Mjøsa. Historisk var det også nettopp båttrafikken på Mjøsa som var den viktigste ferdselsåren og som sikret jevnlig kontakt mellom folk, samt en effektiv varetransport. Selv om kommunikasjonen i dag hovedsakelig er flyttet til veier og jernbane, ligger Mjøsa der som et «samlingspunkt» for det nye og inkluderende fylket Innlandet. I dag er museumsbåten Skibladner fortsatt med og knytter sterke bånd mellom byene rundt Mjøsa og de to sammenslåtte fylkene.

Prosjektet vil ha positive ringvirkninger for det nye fylket. Skulpturen møter tilreisende til byen og vil bli en tydelig markør i landskapet i overgangen fra kollektivknutepunktet til Strandgata og Storgata på Gjøvik. Med skulpturen vil Innlandet og koblingen mellom Prøysen og Gjøvik settes tydelig på kartet. Prosjektet har potensiale i markedsføringen av regionen ved å bli en severdighet som trekker besøkende fra hele Innlandet og landet for øvrig. Skulpturen vil være med på å bygge en samlende identitet for Innlandet fylke ved at en by i tidligere Oppland fylke fremhever og hedrer en av Hedmark fylkes aller fremste kunstnere.

Kulturformidling

Kunstverket vil bli plassert i forlengelsen av Storgatas akse på Jernbanetorget i Gjøvik, - et av byens mest sentrale plasser. Parken like ved er utformet som et møtested for barn og unge som vil leke og utfolde seg med klatring, skating etc. Skulpturens plassering like ved lekeparken er derfor ideell for å skape et sentralt møtested der barn og unge kan få kjennskap til Alf Prøysens visekunst.

Et av de viktigste formålene med skulpturen er nettopp å lage en inspirerende introduksjon for barn og unge til Alf Prøysens visekunst, og en døråpner inn i Prøysens litterære verden, en verdifull kunnskap de vil ha glede av hele livet. Skulpturen forventes å vekke interesse hos kommende generasjoner ved at det fremmer leseglede og nysgjerrighet på Prøysens forfatterskap.

Skulpturen innbyr til å tenke helhetlig rundt formidling og undervisning til barn og unge. Den kan fungere som en portal til Innlandet fylkesbibliotek, og videre inn i litteraturen og bøkene. Det skal være et kunstverk yngre generasjoner kan identifisere seg med.

Det vil være naturlig å benytte skulpturen i et undervisnings-/formidlingsopplegg for barn og skoleklasser tilknyttet Innlandet fylkesbibliotek. Prøysens barnebøker er en litterær skatt med lokal forankring. Kunstverket vil skape en visuell inngang til hans verden midt i byrommet hvor folk ferdes.

Omdømme og turisme

Erfaring viser at bedrifter og institusjoner som profilerer seg med positive kulturtiltak ofte oppnår bedre omdømme. Innlandet og Gjøvik har allerede mange severdigheter og kvaliteter å by på. Likevel kan en skulptur som relateres til den kjente Prøysen-sangen «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» bidra til å gi regionen og Gjøvik by spesiell positiv omtale. Prøysen og hans visekunst og forfatterskap er kjent og kjær blant nordmenn flest, - og svært mange utenlandske tilreisende. Det vil derfor være en takknemlig oppgave å bygge godt omdømme for Innlandet og Gjøvik på dette solide kulturelle grunnlaget. En visualisering av Prøysens kjente vise gjennom en skulptur er essensiell.

Mange tilreisende benytter i dag Skibladner til en opplevelsesreise mellom byene rundt Mjøsa. Det vil være naturlig å kombinere «pakke-turer» på Mjøsa med et besøk på Jernbanetorget i Gjøvik for å se denne skulpturen.

Det kan forventes at skulpturen «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» blir et samlingspunkt for tilreisende. Skulpturen skal utformes slik at den fungerer «interaktiv», det vil si at de som ønsker det kan sitte ned på benken ved «syskjenbånet’s» side og bli fotografert eller ta selfies.

Kunstners tanker om skulpturen

Prosjektet tar utgangspunkt i karakteren beskrevet i Alf Prøysens sang. Sangen skildrer med humor og vemod skillet mellom forskjellige samfunnsklasser og hovedpersonens utilstrekkelighet i møtet med det suverene søskenbarnet som alltid lykkes bedre. Det finnes dypere lag av psykologi og samfunnskritikk i denne sangen som må speiles i den endelige skulpturen.

Jeg har søkt mot en løsning som gjør verket relevant for vår tid og ser i dette en mulighet for å uttrykke ideer om identitet, tilhørighet og slektskap i det offentlige rom. Prøysen beskriver i syskjenbånet et menneske som alltid oppleves på avstand. Et menneske man hører om, men aldri møter. En myteomspunnet og utilnærmelig perfeksjonist som til sist sender krans og telegram når jeg-personen bisettes.

Jeg har tatt utgangspunkt i et av de første versene i Alf Prøysens sang «Æille har et syskjenbån på Gjøvik». Jeg ønsker at skulpturen skal uttrykke sterk energi og billedliggjøre sangen på en tydelig og aktiv måte. Det er svært positivt at skulpturen vil bli plassert på en sentral plass i det offentlige rommet i Gjøvik by. «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» er ikke bare en sang, men også et sterkt symbol for fellesskap og tilhørighet, historie og menneskelige bånd.