Flott oppslag i PrøysenVennen om "Syskjenbånet på Gjøvik"

Flott oppslag i PrøysenVennen om "Syskjenbånet på Gjøvik"

Medlemsbladet PrøysenVennen hadde i desember-nummeret en stor artikkel om arbeidet med skulpturen av "Syskjenbånet på Gjøvik" som nå er ferdig modellert og klar for støping i bronse.

Vi har sakset artikkelen fra PrøysenVennen, og den kan leses her:

Leder i prosjektkomiteen, Petter Børde, ved siden av en tidlig versjon av syskjenbånet.

Uttrykket «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» er blitt velkjent og blir mye brukt. De fleste tolker ordlyden i sangstrofen slik at verden er liten og at man alltid har noen felles kjente på et sted. Gode eksempler på dette er: Kong Harald holdt en tale under en gallamiddag i anledning et statsbesøk i Belgia i 2003 der han sa: «l Norge har vi en sang hvor det heter at alle har et søskenbarn på Gjøvik, Mine fettere og kusiner er nok noe mer spredt».

Knut Frydenlund vrir litt på det i «Lille land hva nå?» (1982): «I tillegg kommer de mange personlige bånd mellom Norge og De Forente Stater. Om ikke alle har et søskenbarn på Gjøvik, så har de i hvert fall slektninger i Minnesota».

Noen har sikkert sett en versjon av skulpturen i en glassmonter på Quality Hotel Strand. Dette er en tidlig versjon av skulpturen. Kunstneren ser stadig ting som må rettes på. Det endelige resultatet får vi ikke se før avdukingen neste høst.

Petter Børde er sikker på at de skal nå innsamlingsmålet på to millioner kroner. Nå har de fått bekreftet eller mottatt i alt 1,6 millioner kroner.

Blant de største bidragsyterne så langt er Toten Sparebank med kroner, Gjøvik kommune kroner, Innlandet fylkeskommune 100.000 kroner, ulike næringsdrivende i Gjøvik har bidratt med 450.000 kroner, og gårdeiere i Gjøvik har bidratt med 100.000 kroner. Nå har de dratt i gang en spleis sammen med Sparebank1 Østlandet som blir en slags folkefinansiering. For hver hundrelapp som folk bidrar med i denne aksjonen, vil Sparebank1 Østlandet bidra med tilsvarende beløp.

Petter Børde har mange ideer for hvordan han skal komme i mål med prosjektet, I tillegg til vipps blir det kanskje laget tre minimodeller av skulpturen som sponsorer kan kjøpe og plassere der de finner det naturIig. Noen mener at en minimodell absolutt bør plasseres på NTNUs campus på Gjøvik.

Av Henning Espedals kunst er skulpturen «Vandreren» fra 2016 en av de best kjente. Denne er plassert ved Peder Balke-senteret og er støpt i bronse. Statuen er imponerende to meter høy. Den er en hyllest til den kjente norske maleren Peder Balke. «Frigjøringen» er tittelen på skulpturen kunstneren har laget for å hedre krigsseilerne fra Gjøvik, en skulptur som står ikke langt unna der Prøysenskulpturen kommer opp neste høst. Prøysenskulpturen blir også stående ikke langt unna biblioteket på Gjøvik, Målet er at skulpturen skal bli et «selfie-punkt» i Gjøvik der folk kan sette seg ned og avbildes ved siden av syskjenbånet.

Visa Æille har et syskjenbån på Gjøvik ble skrevet av Alf Prøysen i 1969 og tonesatt av Christian Hartmann. Petter Børde mener at den er Prøysens oppgjør med Janteloven, Kanskje kan skulpturen også bidra til å styrke Gjøviks omdømme, bygge samhold, tiltrekke seg turister, studenter og skape et møtepunkt for barn og unge som ferdes på stasjonsområdet eller leker i skateparken.

Billedhugger Henning Olav Espedal er i full gang med sluttspurten på «Syskjenbånet», Prøysenskulpturen i sitt kunstnerverksted på Billerud i Østre Toten. Vi fikk komme dit nå i førjulstida for å snakke med kunstneren og leder i prosjektkomiteen Petter Børde. Nå lages den i leire før den til våren blir sendt til Liverpool for å bli støpt i bronse. Faktisk skal den støpes samme sted som de ikoniske «Beatles-skulpturene» i Liverpool. Prøysenskulpturen skal støpes i flere deler før den settes sammen. Leiren som statuen lages i, er resirkulert leire som kan spores helt tilbake til Gustav Vigeland. Når den kommer tilbake til Norge skal skulpturen få sitte på en benk i rustfritt stål. Benken lages på en bedrift på Raufoss. Til neste høst regner de med at skulpturen kan avdukes på Jernbanetorget på Gjøvik, trolig ved studiestarten på NTNU.


Henning Olav Espedal er fra Kapp, utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, samt Florence Academy of Art i Firenze. Han jobbet som aktiv billedkunstner i Beijing i ni år. Han ble invitert dit av en kinesisk professor, og skulle egentlig være i Kina i to måneder. Da han kom tilbake til Norge i 2021 med kone fra Beijing, valgte han å bosette seg så urbant som mulig i sentrum av Gjøvik.

Petter Børde forteller at det ikke var hans ide opprinnelig, men etter at forslaget om en skulptur av «Syskjenbånet på Gjøvik» fikk kverne litt i hodet, brakte han ideen videre til Henning Olav Espedal som mente at dette måtte man få til.

Skulpturen er inspirert av andre vers i den kjente Prøysen-visa:

Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to,

i sekken låg ei skrivebok der navna våre sto,

så fekk vi skrive streker, og når boka vår var full,

så sto der R og "Meget bra" med stjerner trykt i gull!

Hu mor sa: Det er itte tel å tru!

Og tenkj på det... dom æ da bære sju!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

som var skolemodent før det fylte fem, o

g når vi ramse firegangen utanatt og fort

Satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort

I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla

Ei fysstepremie-sølvskje, det er noen ting å ha!

Men mille har et syskenbån på Gjøvik

Som tok vandrepokal fire år på rad