Her skal "Prøysen skulpturen" stå

TAR FORM: Etter litt stillstand er det nå fart i skulpturprosjektet til Petter Børde (t.v.) og Henning Olav Espedal igjen. Foto: FRODE HERMANRUD

Fra avisoppslag i Oppland Arbeiderblad, publisert 18.10.2023.

Skulpturprosjektet «Æille har et syskenbån på Gjøvik» til 1,7 millioner kroner har nå kommet så langt at den nå har fått tildelt en plass.

Som OA skrev om i november i fjor, gikk Gjøvik gårdeierforening ved leder Ola Wahlberg og byentusiast Petter Børde høyt ut og lanserte prosjektet «Æille har et syskenbån på Gjøvik». I korte trekk er det en skulptur i bronse av et «syskenbån» der det på sokkelen er en ledig plass hvor man kan slå seg ned og for eksempel rive av en selfie.

Med på laget er kunstner Henning Olav Espedal, og prislappen var satt til solide 1,7 millioner kroner. Pengene skulle samles inn gjennom et samarbeid mellom det private næringsliv, Gjøvik kommune, Innlandet fylkeskommune og Gjøviks befolkning.

Positivt

Men, for å holde oss til Alf Prøysen, det var da det og itte nå. Så hva har skjedd siden sist? Over en kaffekopp møter vi Petter Børde og Henning Olav Espedal som siden sist har opplevd både mot- og medgang for å få prosjektet opp og stå. Ikke minst gikk de med en følelse av at politikerne mildt sagt var en smule lunkne til prosjektet.

– Det var en periode hvor det sto litt stille, men så hadde vi noen gode samtaler med byens politikere og da kunne det virke som de så lyset. Nå er både politikerne og administrasjonen med. Noen ganger lønner det seg å møtes i stedet for å sende mailer, humrer Børde.

80-åringen brenner virkelig for prosjektet, og nå er han glad for at kommunen har bevilget 100.000 kroner til forprosjektet. Legger man til at private aktører har bidratt med 300.000 kroner, begynner skulpturkontoen sakte, men sikkert og vokse.

– Og enda har vi ikke trykket på de store knappene, smiler Børde som sammen med Totens Sparebank vil starte et folkefinansieringsprosjekt.

– I praksis betyr det at én krone i støtte fra byens og distriktets befolkning vil utløse én krone fra Totens Sparebank noe som totalt kan gi kr 600.000 kroner til prosjektet. Her vil vi bruke media og alle digitale plattformer, sier Børde.

– Etter at dette ble kjent, går det knapt en dag uten at noen spør meg hvordan det går med skulpturen. Det er ingen tvil om at dette er noe folk i Gjøvik ser fram til å få på plass.

Trenger hjelp

I utgangspunktet var det meningen av skulpturen skulle stå på den nye Kauffeldtplassen foran rådhuset. Nå er en ny og på mange måter bedre plass blitt pekt ut til å huse søskenbarnet.

– Plasseringen blir på Jernbanetorget, og det kommer til å bli en mobil skulptur slik at den kan flyttes når det er arrangementer og liknende, sier Henning Olav Espedal. Han ser for seg at reisende som kommer med buss eller tog kommer til å føle seg litt ekstra velkommen til byen når noe av det første de ser er skulpturen som har en ledig plass ved siden av seg.

Selve formen på skulpturen er i boks, men hvordan søskenbarnet skal se ut er kunstneren litt mer usikker på.

– Derfor inviterer jeg til en idédugnad om hvem dette søskenbarnet er. Hvordan ser hen ut, hvilken tidsepoke skal hen plasseres i, hva slags klær har hen på seg. Slike ting. Og en ting til: Det blir litt pussig å lage en skulptur av en faktisk person, men det er ingen ting i veien for å bruke en lokal skikkelse som inspirasjon til å gi skulpturen en identitet. Her er det fritt fram, smiler Espedal.

Går det som Petter Børde og Henning Olav Espedal ønsker, skal skulpturen avdukes 17. mai 2025.

Morsom idé

Mangeårig Prøysen-tolker og Prøysen-entusiast Viggo Sandvik synes ideen med en skulptur av søskenbarnet på Gjøvik er en morsom idé.

– Det er en mye bedre idé enn at det første reisende skal bli møtt av er byster av alvorstyngede menn og damer. At skulpturen skal få en såpass framtredende plass i bybildet synes jeg bare er flott, sier Sandvik.

TOMMEL OPP: Viggo Sandvik synes ideen om å ta imot tilreisende med en skulptur som hyller Gjøvik gjennom en Prøysen-tekst er meget god. Foto: FRODE HERMANRUD

– Alle har vi opplevd å bli stilt opp mot et «søskenbarn fra Gjøvik». Da jeg var ung og hadde langt hår, pekte a mor hele tida på en kompis som var kortklipt og hadde strøken skjorte. Slik har det alltid vært, sier Viggo Sandvik og legger til at teksta er skrevet i en tid da verden var mye større enn den er nå.

– Når Prøysen skrev om søskenbarnet på Gjøvik med alle disse utrolige egenskapene, var det med Mjøsa imellom avstandsmessig såpass langt unna at det var noe man kunne si, og komme unna med det. Hadde han skrevet Brumunddal kunne jo folk på Ringsaker lett sjekket om det stemte om søskenbarnet hans var så fantastisk som han hevdet, humrer Sandvik.

– I Vazelina pleide jeg å si noe tilsvarende, bare at jeg henviste til et søskenbarn i Sverige som både hadde og fikk til det aller meste. Det var såpass langt unna folk ikke hadde noe forhold til det, mimrer Sandvik.

– Likevel ligger det alltid en undertone i tekstene til Prøysen, sier Viggo Sandvik og spontanresiterer: Og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa/Non takkens ord av hjertets dype trang/Tel øss som hell bedrifta hass i gang/Men æille har et syskenbån på Gjøvik som fekk/Audiens hos kongen året før og går vi daglig kveldstur/Neått mjølkerampa vår går syskenbånet fjelltur/Og er femognitti år.